Det er snart fem måneder siden sist Håkon Kornstad stod på en «ordentlig» scene. I mellomtiden har han opptrådt i en begravelse. Det er en spillesugen saksofonist som inntar Storyville torsdag 6.mai.
Kornstad har gjestet Molde ved flere anledninger i forskjellige bandsettinger, men aldri solo. Selv om solosettingen vil være ny for Storyvillepublikummet når det gjelder Kornstad, er det faktisk ganske lenge siden han lanserte dette formatet. - Soloformatet oppstod gjennom at jeg spilte i mange forskjellige band og som en følge av det gjennomførte mange lydsjekker, hvor jeg prøvde ut mye som kunne stå seg solo også. I Wibutee, et av bandene mine, hadde jeg med loopmaskin fordi jeg hadde lyst å lage egne underlag som kunne være i midten av soundet også. Slik at jeg ikke bare lå helt foran. Folk begynte å snakke om at dette var noe jeg burde lage egne konserter med. De første som viste interesse for det var Det Akademiske Kvarter i Bergen. Det er snart 20 år siden, forteller saksofonisten når vi snakker med ham en drøy uke før han er tilbake i Molde.
Han forteller at konseptet på Det Akademiske Kvarter hadde tittelen «Stå-opp-jazz». Tanken var at konserten kunne ledsages av litt morsomme historier. - Etter hvert har soloprosjektet mitt utviklet meg med hvem jeg selv er blitt, og jeg har jo etter hvert fått andre interesser enn bare jazz. Og selv om det ikke er helt der jeg er, har jeg blitt inspirert av Ingrid Bjørnov på dette området. Jeg tror kanskje det er mer i den retningen det går.
Det å ha et soloformat å skilte med har kanskje gjort det lettere å snu seg rundt når det har dukket opp jobbmuligheter på kort varsel i det som vel har vært en krevende koronatid? - Det er alltid enklere å ta soloformatet på sparket, men det har ikke vært noe særlig spilling på meg i noen sammenheng den senere tiden. Jobben i Molde blir min første spillejobb siden desember, med unntak av at jeg spilte i en begravelse for et par uker siden. Jeg har praktisk talt ikke vært aktiv på fem måneder, så det er kjærkomment å få muligheten igjen nå, forteller han.
Men koronaisolasjonen har kanskje vært et godt sted å være , rent kreativt sett? - I begynnelsen så syntes jeg det. Jeg hadde mye ideer, men etter hvert føler man på en nummenhet hvor man mister litt drakraften. Men jeg fikk spilt inn én soloplate («Out Of The Loop», journ. anm), én trioplate og gjorde webkonserter så lenge folk fulgte med på det. Men så var det så mange andre som også gjorde det så det markedet ble helt mettet. Og så sluttet folk å gjøre det. Og så begynte jeg igjen. Opp mot jul i fjor ble det litt mer å gjøre, men nå har det dabbet av. 2021 har vært veldig rolig.
En uungåelig konsekvens av de mange koronarestriksjonene har det vært at mange av de som i det hele tatt har fått muligheten til å gjennomføre konserter har måttet gjøre det for et svært begrenset publikum. Håkon Kornstad er i så måte intet unntak. - Jeg gjorde en konsert med blant andre Arve Tellefsen i Tuddal - en julekonsert . I utgangspunktet for et utsolgt kulturhus, men den ble flyttet til en liten kro hvor det var rundt 2 x 20 mennesker inne. Så jo da, jeg har gjort noen konserter med et lite, utvalgt publikum. Men jeg har altså gjort mye strømming for mye folk, men da er det jo ingen i «salen» og du får ingen respons. Så jeg gleder meg til å spille for folk igjen. Hva gjør det med deg når du står der og spiller for så lite folk? - Jeg vet ikke hvordan det var for Arve Tellefsen, men selv er jeg vant til det. Jeg har drevet med frijazz og har vært vant til å spille for lite folk i mange mange år. Men de senere årene har det endret seg, og før korona hadde vi planer om å spille i operaen, fylle den med kammerorkesteret og trioen min. Det var i ferd med å bli ganske store saler. Så nå er det mer ett skritt tilbake igjen, til gamle verdener. Men det er noe fint med å spille for få folk også. Jeg kommer aldri til å glemme da Ingebrigt (Håker Flaten) og jeg spilte i den bitte lille kirka oppe på Romsdalsmuseet. Det var ikke plass til veldig mange, men vi måtte bare gi jernet for det, erindrer han. Hvordan planlegger du som musiker tiden som kommer i denne koroniale stund? - I utgangspunktet har jeg vært mottakelig for å booke. Jeg synes det er fantastisk at det fortsatt er noen ildsjeler igjen som tør å arrangere konserter og tror på at det blir noe av. Og nå ser vi jo på en måte at det lysner litt. Det er en almenn følelse av at det værste er over. Og det får vi jo håpe. Men jeg har booket hele tiden. Mye har blitt helt avlyst, noe har blitt utsatt. Noe har falt bort uten kompensasjon, andre ting med kompensasjon. Det har vært litt NAV og det har vært litt av hvert. Det har vært et lappeteppe. 2020 var egentlig et helt greit år, det ble ikke så ille. 2021 har vært mye mere skrint. Folk sitter og venter - tør ikke å booke. Men jeg er imøtekommende overfor de som tør, og så tenker jeg at det som blir noe av, det blir noe av og det som ikke blir noe av.., vel, det får vi gjøre igjen senere.
Håkon Kornstads første møtet med Molde var naturlig nok jazzfestivalen. - Det å være på festivalen med det yrende livet, og det da å komme til Molde i oktober samme år med trioen min, jeg tror det kan ha vært i `98, viste en stor kontrast. I oktober det året var det ikke mye folk på klubben, byen føltes litt forblåst. Jeg håper det blir bedre denne gangen, avslutter Håkon Kornstad, som du kan høre i Storyville torsdag 6.mai. Kjøp billett >>