Kommende torsdag er det igjen klart for konsert i Storyville Jazz Club. Og det er ikke hvilken som helst anledning publikum skal være vitne til; etter 23 år er det ugjennkallelig slutt for det som i lang tid har vært ansett å være et av Norges (og Sveriges) mest interessante band. Konserten de gjør i Molde er den siste de gjør i Norge noen sinne (om de ikke tar en Kjell Bækkelund), og når de dagen etter går av scena i Barcelona er det over.

 

Bandet ble grunnlagt i 1999 og bestod i starten av blant andre Håvard Wiik fra Kristiansund på piano og  moldefødte Paal Nilssen-Love på trommer. Wiik er stadig med i bandet, mens Nilssen-Love forlot Atomic i 2014 og ble erstattet av Hans Hulbækmo. Totalt har bandet gitt ut 14 album – det siste, Pet Variations, kom i 2018. Bandet fikk spelemannsprisen i jazzsjangeren både i 2003 og 2006.

Og om Atomic ikke har vært så frekvent å se de senere årene; musikerne skal leve og spille videre i stadig nye konstellasjoner, så dette er i høyeste grad en gjeng som gir seg på topp.

 

Atomic har fått utstrakt anerkjennelse for å skape et unikt sound som sømløst vever sammen de amerikanske og europeiske frijazztradisjonene. Ingen kan kombinere jazz, improvisasjon og ideer fra klassisk samtidsmusikk på en så spontan og minneverdig måte som dette bandet. Komposisjonene, av Håvard Wiik og Fredrik Ljungkvist, er typiske Atomic: gjennomtenkt konstruerte melodier veksler med eksplosive passasjer gjennom raske, uventede endringer.